Jeg vil ikke avsløre noe ennå, for jeg må selv se hva det går ut på og hva som skal skje. Men jeg kan avsløre såpass, at møtet inneholder en mulig bok. En bok jeg kanskje skal være med på.

Jeg har ikke skrevet her på lang lang tid. Men dagene har gått i ett. Nå er vi plutselig i mars. Sola titter frem og følelsen av en mulig vår har endelig kommet til meg!

Det kribler i magen nå, altså…

foto: weheartit.com

Jeg følger mange forskjellige blogger. Alt fra hverdagsliv, til mote og interiør. Det er den lille nysgjerrigheten inne i meg som tar over. De siste ukene har jeg oppdaget to nye blogger som har blitt faste blogger på min favorittliste. Disse to handler om Islam på hver sin måte.

“Islamprosjektet” er laget av en norsk kristen skribent som prøver å finne sannheten om muslimene i Norge og om de er så skumle som folk skal ha det til.

“Bak rosa burkaer og gule mullahskjegg” er det en “smågal somalier” som står bak. Hun skildrer sitt liv som muslim og somalier på en artig og interessant måte.

Begge to er absolutt verdt å lese!

Jeg synes det er ekstra hardt å sitte her hjemme og ikke ha muligheten til å gjøre noe som helst. Det eneste vi kan gjøre, er å sende penger. Penger slik at hjelpearbeiderne kan få skaffet all utstyr som trengs. Det er også sårt å vite at dette er et land som lider av mye fattigdom fra før. Dette bare toppet det hele.

Forsker Henriette Lunde skrev i kronikken i dagens Dagsavisen:
“Dette er muligheten til å bygge opp det haitianske samfunnet fra bunn, på Haitis premisser, med haitianske realiteter til bunn.”

Og hun sier noe der. Selv om dette er tragisk, er det en mulighet for folket på Haiti til å bestemme selv. Haiti var en gang stor og klarte å tilkjempe seg sin egen selvstendighet ved å slå tilbake Napoleons hær. De ble den første svarte republikken i 1804. Likevel har Haitisk historie endret seg. Det har opplevd mange naturkatastrofer, militærdiktatur og gjengkriminalitet.

Kanskje de nå har fått mulighet til gjøre noe med det miserable. Kanskje det langt langt inne i tunnelen finnes et svakt lite lys?

Samtidig vil jeg oppfordre folk til å gi sitt bidrag til hjelpeorganisasjonene som hjelper til på Haiti. Blant annet UNICEF og Care.

Ja det kan nok virke som om det er strengere her enn i blant annet Marokko. Jeg har selv nevnt noen problemstillinger vi har stått overfor her hjemme, for mine venner i Marokko. Og veldig mange mener at de synes det er merkelig at man i det hele tatt gidder å ta opp slike ting. “Dere bor i et kristent land. Da skal dere akseptere og respektere de lover og regler som eksisterer der, på samme måte som vi ville krevd at kristne respekteret våre regler, religion og måten vi lever på”, sa en venninne i Marokko til meg, engang.

Selv har jeg aldri opplevd noe lignende, og jeg har gått rundt på Grønland flere ganger. Men jeg kjenner til jenter som har hatt opplevelser som ligner dette. Det at noen få går rundt og tror de kan si akkurat hva de vil, er veldig dumt for resten av befolkningen, og spesielt resten av den muslimske befolkningen. Den muslimske befolkningen er allerede noe som det ser ut til at pressen elsker å skrive om.

Jeg husker jeg ble spesielt provosert da jeg leste en artikkel hvor det stod at et homofilt par ble overfalt på gaten på Grønland fordi de holdt hender. De fikk deretter beskjed om at slikt gjorde man ikke, og dette var en muslimsk bydel. Ingen har rett til å dømme andre, eller oppføre seg på denne måten.

Men det er veldig godt å vite, og jeg håper også dette hjelper på de der ute som er i tvil og tror at dette er noe alle støtter, at Islamsk råd  tar sterk avstand fra dette, og at de oppfordrer imamer til å snakke om dette under fredagsbønn. Vi støtter IKKE slik oppførsel! Jeg synes også folk som har opplevd situasjoner på Grønland, også Zahid Ali, ikke fjerner seg derfra, men fremdeles går rundt i Grønlands gater og viser at de ikke er redde og at “bakken” er til for alle. For som Hadia Tajik sa, nordmenn med minoritetsbakgrunn må selv ta ansvar for problemet og vise at dette tolerer vi ikke, og vi er imot dette.

Jeg vil gjerne kommentere et innlegg i en blogg jeg kom over i desember. Det er litt sent, men likevel et ganske aktuelt tema.
Under klimatoppmøtet i København i desember, ble det forbud mot juletrær. Den danske regjeringen stod for dette tilbudet. Grunnen?

FN mente at de grønne trærne kunne oppfattes som en provokasjon av de muslimske deltakerne på klimamøtet, og FN legger vekt på å skape et nøytralt inntrykk ved klimamøtet.

Da jeg leste dette fikk jeg sjokk. Jeg måtte lese det om igjen. Og ganske riktig. Det stod ingen steder at det var de muslimske politikerne som ønsket dette. Dette var en beslutning FN tok selv.

For meg virker det som om verden ønsker å provosere muslimene ved å ta en slik beslutning. Danmark er et kristent land. Enhver muslim ville respektert dette på lik linje som de ville ønsket at folk skule respektere at deres land var muslimske land.

Og hvis man tenker seg nøye om; blant annet Egypt og Libanon (som er muslimske land) har en stor andel kristne innbyggere. De er vant med nisser og juletrær og neonlys.

Jul i Libanon. Legg merke til "Al- Amin mosque" i bakgrunnen. (bilde: jule-aften.dk)

Julefeiring i Irak (bilde: jule-aften.dk)

Les blogginnlegget her

Som igår, våknet jeg også idag til en ny dag. En ny sjanse. Idag har jeg tenkt mye på denne vakre unge jenta. Jeg innser og hvor forferdelig fort vi andre glemmer å være takknemmelig for det vi har og det vi får oppleve.

Mine tanker går til Regines venner og familie. Måtte de ha styrke i denne vonde tiden.

- Hva er egentlig greia med halalkjøtt? Hvorfor kan ikke “de derre mushlimene” spise vanlig kylling og kalkunkjøtt?

Puh! Jeg kjenner at jeg blir varm, og tanken “here we go again” dukker opp i hodet. Bestefaren min (som forsåvidt er ganske lik onkelen min) nikker enig og sier;

- Jah! Hva gjorde egentlig disse “mushlimene” før halalkjøttet “ble til”? Var det da greit å spise vanlig kyllingkjøtt, eller var de vegetarianere kanskje?

Min ellers så smarte bestefar måtte absolutt gjøre seg dum nå. Disse diskusjonene er jeg virkelig lei. Stakkars moren min, er den som “forsvare”. Min søte snille mor. For å si det sånn, jeg er glad pappa ikke kom denne dagen. For han er araber, det vil si at han har araberblod, og de igjen betyr at de blir veldig fort hissige! Haha

Men etter en stund tenkte jeg at det er nok ganske mange der ute som ikke helt skjønner greia med halalmat og hva det er i forhold til “annen mat” Jeg skal prøve å forklare.

Først og fremst; ordet *halal* er arabisk og betyr “tillatt”. Her hjemme og i andre land i europa og amerika er ordet halal rettet mot mat. Men i arabiske land er ordet mer utvidet, og brukes rett og slett for alt som er tillatt generelt, i islam. Motsetning til ordet halal, er det også kjente ordet, *haram*, som da er motsetnigen, og betyr “forbudt”.

Jeg skal skrive mer om ordet halal, når det gjelder mat, eller nærmere bestemt kjøtt. Det er en rekke krav som må oppfylles, for at kjøttet skal være tillatt å spise. Det kan virke merkelig, rart og ukjent, men det er bare slik det er. På wikipedia.no står følgende:

• Selve slaktingen må skje ved at de to hovedpulsårene i strupen kuttes med et raskt kutt. Kroppen skal tømmes for mest mulig blod så raskt mulig. Også luftrør og spiserør skal kuttes.
• Dyret skal ikke utsettes for unødig smerte. Derfor må slaktekniven være skarp, og slakteren bør være kvalifisert.
• Slakteren bør være muslim. Men Koranen tillater også kjøtt av dyr som er slaktet av “skriftfolkene”, det vil si jøder og kristne.
• Slaktingen bør skje i Guds navn, ved at slakteren sier “bi-smi llah Allaho Akbar” (i Allahs navn Gud er større). Dette er ikke et absolutt krav.
• Dyret bør legges med hodet mot Mekka. Dette er ikke et absolutt krav.

Gilde opprettet i 2001 et selskap for halalslaktet kjøtt. Dette selskapet er er blitt kalt “Al-Fathi AS” og er godkjent av av Islamsk Råd Norge.

Det er en ting jeg reagerer mye på, og som jeg sa da min onkel og bestefar begynte sine diskusjoner. Jødene. Jødene har også egne spiseregeler. Kosher. Deres regler ligner ganske mye på våre. Men dessverre har det blitt sånn at man er så opphengt i Islam og muslimer. Hva de gjør og ikke gjør. Hva de tror og ikke tror.

Jeg må også få lov til å si at ingen er perfekt. Jeg er ikke perfekt. Jeg spiser ikke alltid halalslaktet kjøtt. Islam er ikke en vasnkelig religion. Når man lever i den vestlige verden, i land som Norge, kan man ikke kreve å få halalslaktet kjøtt når man foreksempel blir invitert bort på middag. Respekt står høyt i Islam. Man skal respektere andre for å selv bli respektert. Så lenge det ikke er svinekjøtt. Dette er totalt forbudt i Islam.

Har du blitt klokere?

Bilde tatt fra google

Arrangert ekteskap

Det er to ord man forbinder med muslimske jenter når man hører om ekteskap generelt, sant? Selv har jeg også fått spørsmål om det. Og gått gjennom mange klassediskusjoner rundt dette temaet hvor hodene har snudd seg bakover i klassen, med blikk rettet mot disse muslimske jentene, også meg. Noen ganger er det irriterende, andre ganger greit. Jeg vet at med alt mediefokuset er det ikke lett å vite hva som er riktig og hva som er feil.

Det å gifte seg mot sin vilje er noe som er strengt forbudt. Islam er ingen unntak. Ingenting skal gjøres mot sin vilje. Heller ikke å gifte seg. Man må så inderlig huske å skille mellom religion og kultur. For dette er to forskjellige ting. Tvangsekteskap er kultur, ikke religion! Og selv om Islam er den religionen som får mest oppmerksomhet i media og som tydeligvis er en ”favoritt” å rakke ned på, finnes tvangsekteskap i andre kulturer og land også.

Lik det eller ei, men jeg synes å gifte seg arrangert er helt greit. Men man må huske hva det betyr. Det betyr ikke ”Ali, dette er Fatima. Fatima, dette er Ali. Ok? Greit? Liker dere hverandre? Ja? Ok! Da er det bryllup!”

Det er vel mer at foreldrene vet om en gutt/jente som hadde passet til deres datter/sønn. Det betyr ikke at de fra dagen de blir født er ment til å gifte seg. De presenterer dem for hverandre og lar dem bli kjent. Da er det opp til dem om de finner kjemien seg i mellom. Det er hovedpersonene selv som har det siste ordet!!!

Faktisk finnes det lignende situasjoner her hjemme og i andre vestlige land også. Tro det eller ei. Jeg mener, hvor mange er det ikke som mener de har en venninne som hadde ”passet såååå godt med den kompisen” eller klassekameraten, broren din osv. Da er det selvfølgelig ikke akkurat ekteskap det er snakk om, men et forhold generelt. Så er det opp til dem selv om det vil funke eller ei.

Det er nok ikke noe jeg foretrekker selv, men det er fakta at overalt i verden finnes det mennesker som synes det er vanskelig å møte noen. Eller møte ”den rette”. Og hvis du har muligheten til å få en ”hjelpende” hånd, så hvorfor ikke? Som sagt, personen selv har siste ordet.

Og ikke misforstå, selvfølgelig kan en muslimsk jente finne seg en partner på egenhånd også. Det er ikke noe forbud mot dette i det hele tatt. Faktisk, er det nok dette de fleste muslimske jenter velger nå til dags.

Love in a headscarf, skrevet av journalist Shelina Zahra Janmohamed

I disse dager er det også en bok som blir lagt ut for salg i landets bokhandlere. Hovedpersonen i boken ”Love in a headscarf” blir beskrevet som en muslimsk Bridget Jones i jakten på den store kjærligheten. Les denne litt annerledes boka! Gå også inn på hjemmesiden for mer informasjon

Boka kan best beskrives som – hold deg fast- en munter, selvbiografisk chick-lit-bok om en ung muslimsk kvinnes jakt på kjærligheten og Mr. Right- gjennom arrangert ekteskap. En slags muslimsk Bridget Jones. Med slør på hodet og frodige tanter på kjøkkenet, men med akkurat de samme drømmene om å finne rett mann å dele livet sitt med. (…) Bokas budskap? At muslimske kvinner har de samme forventningene og forhåpningene til kjærlighet, romantikk og ekteskap som alle andre kvinner.” (Marit O, Bromark, Ny Tid)

For ja, faktisk, så er muslimske jenter som alle andre jenter tenk! De vil også finne den store kjærligheten! ;p

- Kan “dere” muslimer gå i kirken da?

Og svaret er ja, det kan vi faktisk. Det er ingenting i veien for at en muslim kan gå inn i en kirke, synagoge eller et annet bedehus. Faktisk er det ikke så mye som skiller de tre store verdensreligionene Kristensommen, Jødedommen og Islam fra hverandre.

- Visste du for eksempel at det er mulig for en muslim å be i en kirke/synagoge? Dette er selvfølgelig hvis det ikke finnes noe annet alernativ. For likt for disse tre religionene er at vi tror på en og samme Gud. Og da er det selvfølgelig ingenting i veien med å gå inn i en kirke/synagoge/moskè. Forskjellen er kanskje at man må dekke seg litt mer til i en moskè.

Og når vi først er inne på temaet, kan jeg også fortelle (med tanke på at bygging av moskèer i Norge har skapt reakjsoner) at for eksempel i Marokko finnes både kirker, synagoger og moskèer. I Tanger, hvor min familie er fra, finnes det faktisk et titalls kirker. Og det er en liten by. Marokko er et muslimsk land men likevel har det aldri vært noen reaksjoner på at det finnes andre bedehus enn moskè. En liten tankevekker for noen?

Kirke og moskè side om side -uten problemer

Det overrasker meg at ingen reagerer på at de fleste innvandrerkvinner som har sagt seg enig i disse uttalelsene, er kvinner som selv er oppvokst i udemokratiske land. Iran, blant annet er et slikt land. De har strenge lover, og kvinner der er undertrykte. Somalia er et land hvor krigene herjer. De har ikke opplevd den frihetene de som mennesker har krav på.

Dette er to likeverdige muslimske jenter!

I Aftenpostens kulturbilag fra tirsdag 24. mars 2009, skrev statsviter og forsker Henrik Thune ett innlegg med overskriften ”Den norske misforståelsen”.  Han oppsummerte hele saken veldig godt, og sa det slik som det faktisk er; ” Vi tror vi ser Islam, men det vi ser er i stor grad overføringer av patrialske samfunnssystemer fra deler av Somalia, Nord-Irak og Punjab i Pakistan, eller krigsflyktninger som trenger omsorg. Det er motsetningene by/land eller krig/fred som skaper integreringsproblemer i Norge. Ikke Islam.”

Jeg synes teksten til Henrik Thune sier det meste. Jeg synes også at det er det folk bør tenke på. De fleste muslimene i Norge kommer fra relativt greie land.  Islam i seg selv er ikke en fare for det norske samfunnet. I Norge befinner det seg ca tre prosent med muslimsk bakgrunn. Tre prosent! Hvordan kan man være redde for et slikt fåtall, hvor de aller fleste er hyggelig mennesker som trives i Norge og trives med det livet de lever. Man må huske på at kultur og tradisjon spiller en stor rolle i alle land. Også i muslimske land. Dette betyr ikke at selve religionen er slik.

Våkn opp! Bli kjent med muslimer, gjerne disse såkalte undertrykte kvinnene med hodeplagg, og døm selv. Ta intiativ. De biter som regel ikke. Ikke døm ut i fra hva et fåtalls mennesker sier. Husk ordtaket: “Don’t judge a book by its cover”.

For å lese hele Thunes artikkel, trykk her